Miljøargumentet og oss som elsket papiret

Miljøregnskapet for det digitale versus det papirbaserte er ikke entydig i favør av digital lesing. I alle fall ikke for bøker. Dersom bøker blir lest og brukt av mange, mens digitale lesere sitter i timevis foran energislukende datamaskiner for så å trykke på printknappen – da rotes regnskapet til og karbonfotavtrykket vokser.

”For kvar kilo med trykt papir som vert produsert så hamnar det mellom tre og fem kilo karbondioksid ut i jorda si atmosfære. Likevel visar det seg at bruk av enkelte typer papirmedier, som den gode gamle boka, er langt meir miljøvenleg enn lesing på både bærbare og stasjonære datamaskiner. Det er mykje som tydar på at det eldgamle biblioteket er sannsynlegvis like miljøvenleg som dei minste energi- og maskinvarekrevande lesebretta som finst på marknaden i dag.

Dei siste åra har det vore gjort mange undersøkjingar om kva som er mest miljøvenleg av trykte papirmedier og lesing på datamaskiner. Dei fleste av desse undersøkjingane eg har sett på konkluderar med at det ikkje finst eit svart-kvitt svar på kva som er mest miljøvenleg av trykte eller elektroniske medier. Det kjem heilt an på ein heil rekkje faktorar som til dømes kor mange gonger ei bok vert lest, levetida til datamaskina før den hamnar på søppeldynga, kor mykje energi som krevjast for å lagre elektronisk informasjon i høve til papirbasert informasjon, lesetid, fleirbruk av elektroniske apparater og liknande (jfr. s. 96 i rapport (pdf) fra det svenske Centre for Sustainable Communications) – skriver Pål Magnus Lykkja for Vox Publica.

Papiraviser: Så langt jeg forstår er regnestykket noe annerledes når en snakker om papiraviser versus digitale utgaver;

31500 trær om dagen: Altså – det tar omtrent 12 trær for å produsere ett tonn papir. I gjennomsnitt veier en avis 21 gram. Normalt norsk avispapir inneholder maks 40 prosent resirkulert papir. Tar jeg ikke helt feil trykkes det sånn omtrent 3 millioner aviser om dagen i Norge. Da er egenstykket 3 mill minus 40% = 1,8 mill aviser ganger 21 gram = 378 000 kilo delt på 12 = 31500 trær om dagen som blir brukt til aviser. I tillegg kommer hugging, frakt, oppmaling, koking, bleking, papirmaskin, frakt, trykking, frakt til forbruker, frakt til resirkulering, resirkulering, mer frakt …….

Frakt og atter frakt: Regnestykket kan ytterligere forvanskes ved at mange nye papirfabrikker er ytterst sparsomme med energi, klarer å lage akseptabelt papir nesten utelukkende basert på resirkulert papir og avfall fra sagbruk, at hver avis leses av to til fire eller fem personer etc. Dessuten er det slik at trær først og fremst lagrer co2 mens de vokser og er unge. Gamle modne trær vokser nesten ikke og tar dermed mindre co2 ut av lufta. Dersom man ikke frigjør co2 ved brenning av modne trær, men bruker materialet i sin egentlige form, fortsetter sluttproduktet (planker) å lagre co2. Dersom man i tillegg planter nye trær så sluker de co2 til de blir modne og hugstmodne ….

Få klapssalver: Lesebrett og andre digitale dingsebomser er energikrevende og stort sett forurensende produkter å lage. De bruker energi  og mange teknologiske nyvinninger har kort levetid før de skiftes ut. Jeg har vel tre lesebrett, de fjerde på vei i posten, samt en mobiltelefon og tre pc’er. Det er langt fra miljøvennlig å kaste elektronisk skrap, det er lite som blir gjenvunnet, og det går med mye frakt. Utslipp som følge av elektronikk-produksjon til vann, jord og luft skaper få klappsalver fra dyr, fisk og fugl er jeg redd.

Livsløpstudier: Det er altså slett ikke helt selvsagt hva resultatet av livsløpsstudier av papir og digital lesing blir. Her er noen utvalgte rapporter du kan lese.Livssyklus papir Report epaper StateOfPaperIndSm Undersøkelse papir bøker

Så – hva gjør man: Min foreløpige konklusjon er at bok og papirelskere stort sett regner seg fram til at de bedriver miljøvennlig virksomhet. Samtidig regner digitale lesere seg fram til at lesebrett brukt i to år er en miljøvinner. I alle tilfeller er lesing mer miljøvennlig en de fleste andre sysler. Dessuten kan man altså sørge for at man bruker det lesebrettet, iPad og Android tablets man har skaffet seg så lenge det henger sammen og fungerer tilfredsstillende til så mye som mulig. Gjør du det er du temmelig sikkert på den grønne sti.

Posted in: Aviser på brett, Bøker på brett, Medievaner